Hyppige hormonsykdommer

Lavt eller høyt stoffskifte, struma, diabetes mellitus, PCOS med uønsket hårvekst hos kvinner (hirsutisme), benskjørhet (osteoporose) og forstyrrelser i kalk-innholdet i blodet er hyppig forekommende hormonsykdommer hos voksne personer i Norge.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-undersøkelsen) viste dessuten et forholdsvis høyt antall personer med uoppdaget sykdom, særlig diabetes mellitus eller hypothyreose . Rutineblodprøver fanger ikke alltid opp begynnende sykdom. Forekomst av benskjørhet øker betraktelig etter kvinnens overgangsalder. Videre er det en rekke medikamenter som disponerer for utvikling av benskjørhet i allerede ung alder, for eksempel epilepsimedisiner, astmamedisiner, salver mot eksem/psoriasis, og andre kortisonholdige preparater.

Struma - Hypothyreose - Hyperthyreose: Struma betyr "forstørret skjoldkjertel", uavhengig av kjertelens funksjon. Både ved høyt og ved lavt stoffskifte kan skjoldkjertelen vokse og bli synlig foran på halsen. Noen får struma ved jodmangel, andre kan spontant få såkalt knutestruma.

Hashimoto-thyreoiditt er den vanligste årsak til lavt stoffskifte i Norge (hypothyreose). De fleste pasienter har forhøyete Anti-TPO-antistoffer i blodet. Antistoffene kan være målbare lenge før sykdommen utvikler seg. TSH-prøven vil gradvis begynne å stige i blodet som tegn på begynnende hypothyreose.

Graves sykdom er hyppig årsak til høyt stoffskifte (hyperthyreose) i Norge. Påvisning av såkalte TRAS-antistoffer i blodet er typisk. Sykdommen er hos om lag halvparten av pasientene kronisk, og tilbakefall er dessverre vanlig.

Aktivitetsskifte i TRAS-antistoffene fra å være stimulerende (=vanligst) til å bli blokkerende, kan medføre svært ustabilt sykdomsforløp og betydelige symptomer hos pasienten, samt redusert arbeidsevne, hvis tilstanden ikke behandles riktig.

Hos eldre pasienter er knutestruma, ofte med lett økt hormonproduksjon i enkelte knuter, en relativ vanlig tilstand. Atrieflimmer ("hjerteflimmer") kan være første sykdomstegn.

- Økt behåring hos kvinner skyldes i sjeldne tilfeller svulst i eggstokkene eller binyren med økt produksjon av "mannlig kjønnshormon". Langt hyppigere er PCOS årsak til uønsket hårvekst hos kvinner. PCOS er den hyppigste hormonsykdommen hos yngre kvinner og rammer cirka 15 % av alle i fertil alder. Tilstanden kjennetegnes av økt nivå av mannlige kjønnshormoner, små cyster på eggstokkene og sjeldne/uregelmessige menstruasjonsblødninger. Mange kvinner sliter dessuten med overvekt, uren hud/kviser og nedsatt fruktbarhet. Behandlingen er medikamenter og ev. tiltak i forhold til vektreduksjon.

Benskjørhet (osteoporose), hyperparathyreoidisme: Utvikling av benskjørhet er vanlig årsak til tretthetsbrudd i ryggen hos eldre kvinner. Noen gang kan sykdommen oppstå i ung alder. Første tegn er ofte det at kroppshøyden minsker. Underarmsbrudd etter fall, respektive lårbensbrudd hos eldre kan være resultat av benskjørhet. Konsekvensene av lårbensbrudd kan være alvorlige.

Selve benskjørheten "gjør ikke vondt" og synes heller ikke på vanlig røntgen. En såkalt "bentetthetsmåling" (DEXA-scan) på sykehuset er den beste metoden for påvisning av sykdommen. Tidlig diagnostikk og riktig behandling kan forebygge mye unødig lidelse.

Kvinnelig kjønn, alder og røyking er kjente risikofaktorer for utvikling av benskjørhet. Flere hyppig anvendte medikamenter har negativ innvirkning på kalkinnhold i skjelettet over tid.
Videre kan primær hyperparathyreoidisme være årsak til benskjørhet. "Høyt kalkstoffskifte" skyldes gjerne én eller flere forstørrete biskjoldkjertler på halsen. Behandlingen er vanligvis operasjon.